Trenger vi arbeidsinnvandring?

Design-uten-navn6
Trenger vi arbeidsinnvandring i Norge, og i så fall hvorfor? 
For mange kan det virke helt fjernt å hente inn arbeidskraft fra andre land, spesielt når man har omtrent 200.000 arbeidsledige og/eller permitterte i Norge. Hvorfor skal vi hente arbeidskraft fra andre land, når vi har så mye kapasitet ledig i vårt eget? Hvorfor risikerer vi «importsmitte» for å få utenlandske arbeidstakere inn til landet? Dette er helt legitime spørsmål, men svaret er ikke så rett frem som man skulle tro. Selv om vi har mange arbeidsledige norske statsborgere er ikke det dermed sagt at disse enkelt vil kunne dekke behovet som arbeidsinnvandrere gjør.


Vi sitter på ingen måte på noe fasit på dette temaet, men ønsker belyse kompleksiteten i det.

Hva er arbeidsinnvandring? 

Arbeidsinnvandring er innvandring som er knyttet til et arbeidsforhold. Arbeidsinnvandring betegner i vid forstand at utlendinger kommer til et land for å jobbe og bo der i kortere eller lengre tid.

Store Norske Leksikon

Det finnes mange ulike sider ved arbeidsinnvandring, og det kan neppe settes som enten eller begrep. I dette innlegget vil vi avgrense oss til å se litt på den gruppen som bor og lever i andre land, men kommer til Norge for å jobbe i perioder. Det kan være alt fra sesongarbeidere, til de som jobber på kortvarige kontrakter på prosjekt.

Noen vil komme til landet på grunn av jobb, og etablere seg i landet med familie, og en del av forskningen grer begge disse to ovennevnte gruppene over en kam da det i hovedsak dreier seg om de samme årsakene og konsekvensene. Det vi har sett i media i det siste, dreier seg primært om arbeidskraft som kommer til landet for kortere perioder.

Hvor kommer arbeidsinnvandrere fra? 

For å få innsikt i hvor arbeidsinnvandrere kommer fra og andelen av de, anbefaler vi å lese nærmere på Regjeringen sine nettsider om temaet, Integrerings- og mangfoldighetsdirektoraktet og Statistisk Sentralbyrå. Tallene brukt her er hentet fra disse kildene.

I dag kommer de fleste arbeidsinnvandrerne fra Polen, Baltikum og de andre nordiske landene, men vi ser og arbeidsinnvandrere fra andre land som India. 

Polakkene utgjør, i likhet med tidligere år, den klart største gruppen ikke-nordiske arbeidsinnvandrere. Det ble bosatt 3 600 polske arbeidsinnvandrere i 2019 – omtrent samme antallet som året før. Drøyt 1 800 litauere ble registrert som arbeidsinnvandrere i fjor, mens den tredje største gruppen ikke-nordiske arbeidsinnvandrere var indere med nesten 1 000 personer. (SSB)

 

Hvilke jobber fyller arbeidsinnvandrere, og tar de jobbene fra arbeidsvillige nordmenn?

Spørsmålet opptar mange, og det er et viktig spørsmål å stille.

Det er flere typer jobber som arbeidsinnvandrere fyller i Norge. Dersom vi tar eksempel i de som landet i Norge denne uken, er det jobber som primært er innenfor fiskeri, industri- og anleggsarbeid, samt renhold. Enkelte av disse innebærer yrker som nordmenn generelt ikke vil ha, men kan ikke si at dette alene er årsaken til at norske bedrifter benytter utenlandsk arbeidskraft. 

Bildet er sammensatt og kompleks, og villigheten til nordmenn er bare én av delene i hele bildet. For å få et så riktig bilde som mulig, kan det være en fordel å legge til side meninger og synsing, og heller ta for seg forskning og fakta.

I denne artikkelen på Arbeidsnytt.no vises det til to nyere forskningsartikler vedrørende dette temaet hvor mye av årsakssammenhengen til arbeidsinnvandring er diskutert (linker inne i artikkelen). Dersom du ønsker en enda bredere forståelse for temaet, kan dette være nyttig lesing. 

Ethnicity as skill: immigrant employment hierarchies in Norwegian low-wage labour markets

The Making of Immigrant Niches in an Affluent Welfare State

I tillegg finner en flere svar i rapporten om Innvandrersysselsetting og konsekvenser for norske arbeidstakere. Denne er det referert til i en artikkel fra NRK.


Skal vi skumme alt ned til noen få punkter ser vi følgende årsaker til hvorfor vi trenger denne arbeidskraften:

  • Arbeidsinnvandrere har lavere lønn, og blir foretrukket av arbeidsgiver. Både for å kunne gi kunden den prisen de forventer, men og for å få høyere fortjeneste. Her er det markedet som styrer.
  • De som historisk har hatt de lavtlønnede yrkene (eksempelvis innenfor renhold), har i dag andre «bedre» alternativer og ønsker ikke jobber som anses som «lavstatus».
  • Leveransen fra norske arbeidstakere matcher ikke det som ønskes og kreves av stillingen.

For da å svare på om arbeidsinnvandring tar jobbene fra arbeidsvillige nordmenn, ut fra ovennevnte forskning, er svaret både ja og nei. På den ene siden fyller arbeidsinnvandring helt klart stillinger nordmenn kunne tatt. På den andre siden vil nordmenn generelt ikke ha disse jobbene. Det er klart, dette er en svært forenklet og nedskalert forklaring, men som gir en pekepinn på hvorfor behovet er til stede.

 

Hvilke karanteneregler gjelder i dag for arbeidsinnvandrere? Må de testes ved innreise?

Alle utenlandsreisende, inkludert de som kommer til Norge for å jobbe, skal i 10 dagers karantene dersom de kommer fra land som betegnes som røde. I tillegg må de vise til negativ Corona-test ved ankomst til Norge som ikke er eldre enn 72 timer. For å unngå flaskehals ved Gardermoen gjøres ikke testing på flyplassen dersom det er liten testkapasitet, og de innreisende har 24 timer på å ta ny Corona-test. I realiteten betyr det at de som ankommer landet kan ankomme landet med smitte, selv om de har tatt test i forkant, sette seg på lokalbussen til sin destinasjon og dermed potensielt smitte andre. Samtidig må det tas i betraktning at en test på flyplassen vil skape flaskehals og derforøke sannsynligheten for smitte når arbeidsinnvandring er en nødvendighet. Frykten for økt smitte er en reell problemstilling som må tas hensyn til. Videre vil det potensielt kunne oppstå andre kriser dersom man stenger grensene helt, og vi ikke lengre kan hente utenlandsk arbeidskraft. Kriser som ikke er ønskelig på toppen av pandemien. Hvorvidt dette er riktige vurderinger er en annen sak, men bildet er såpass komplekst at det ikke er bare å stoppe arbeidsinnvandringen tross pandemi.

Reglene er fremstilt på Regjeringen sine sider om innreiserestriksjoner og FHI sine temasider om Covid-19.

Hvordan opplever vi i Connect markedet? 

Connect som bedrift, jobber ikke med arbeidskraft fra andre land. Vi er en liten bedrift med tre ansatte, og har valgt å ha fokus lokalt. Stillingene vi jobber med er varierte, og flere krever spesifikke utdannelser. Samtidig har vi god erfaring med lavtlønnede yrker og opplever til tider at det kan være vanskelig å finne de som vil jobbe med, for eksempel, ukurante arbeidstider eller yrker som er fysisk tunge. I enkelte tilfeller ser vi til og med at personer velger fortsatt å gå arbeidsledig kontra ta en jobb som er «lavstatus». Vår erfaring er på ingen måte fasit på hva som er reelt for samfunnet som helhet, men det er tilsynelatende fortsatt behov for arbeidsinnvandring. Det er for vår del ønskelig å se at den registrerte arbeidsledigheten i Norge går ned, og at vi kan benytte eksisterende arbeidskraft til jobber som i dag hentes fra utlandet og nå som vi er midt i en pandemi kan det virke mer uforståelig at vi skal hente arbeidskraft fra land som for eksempel Polen. Vi må holde oss sosialt distansert, ikke ha besøk hjemme, mange norske bedrifter lider og går konkurs samtidig som hundrevis av arbeidstakere blir flydd inn til landet.

Ettersom arbeidsinnvandring er så kompleks, trengs det endring i flere ledd for å kunne gjøre noe med behovet slik det er i dag

Frykten for økt smitte pluss vissheten om mange arbeidsledige gjør dette vanskelig å svelge. Det er vanskelig, og vi er nok mange som skulle sett det annerledes. Likevel er realitetene som de er. Norge trenger per dags dato arbeidsinnvandring i større eller mindre grad, og de potensielle negative konsekvensene ved å bare stoppe arbeidsinnvandring på dagen kan være større enn gevinsten. Disse vurderingene antar vi er gjort i avgjørelsen på inntak av utenlandsk arbeidskraft og at Regjeringen derfor ikke stopper denne bruken.


Kanskje kan denne pandemien bidra til at flere innenlands får øynene opp for yrkene som i dag omtales som «lavstatus»? Kanskje blir betalingsvilligheten til forbrukere høyere når vi ser at det kommer fra norsk jord og norsk arbeidskraft, og dermed vil arbeidsgivere åpne opp for høyere lønninger?

Ettersom arbeidsinnvandring er så kompleks, trengs det endring i flere ledd for å kunne gjøre noe med behovet slik det er i dag. Ett ledd alene vil ikke klare å skape endringen som trengs. Både arbeidsgivere, arbeidstakere og forbrukere må spille i samme retning. Bedriftene må øke lønningene, jobbsøkere må ta «lavstatus yrker», mens de med handlekraft må betale mer for tjenester og produkter. På denne måten vil behovet for utenlandsk arbeidskraft reduseres, og vi kan benytte oss av den arbeidskraften som er innenlands.

Det er fullt mulig at vi kommer dit, men det vil ta tid, og enn så lenge må vi innse at vi ikke er der og derfor fortsatt må hente arbeidskraft fra andre land.

Jobbintervju
Medarbeidersamtalen - en tidstyv eller verdiskapen...

Related Posts

By accepting you will be accessing a service provided by a third-party external to https://conrek.no/